Så var det på tide med nytt beite til dyra igjen. Vi har lenge tenkt å sette gjerde bak Fagerlia, hvor det er en snauhugst med masse kratt, som er perfekt beite til highlenderne. Jeg har oppdaget at å sette gjerde er mest jobb før vi kommer igang. Det er noe med den dørstokkmila...

 

 

Robert og Mats kom godt i gang på lørdag, neste økt ble mandags ettermiddag. Dagen hadde vært fin den, i barnas tegn ettersom det var planleggingsdag på skole og barnehage. Vi hadde besøk av Erika og Elias, og av Niklas og Aleksander. Så kom Randi Kristin og Dani på et skjeldent besøk, så det ble koselig for både små og store med pizzasnurrer og masse lek. 

Men så var det beitet da...etter noen kaffekopper bar det oppover, Bentis og Sofie, jeg og Robert. Sofie er hekta på blåbær, så hun fant en tue og satte i gang spisingen. Bent Iben er flink til å hjelpe søstra si, og de koser seg på tur. Jeg og Robert har ei grei arbeidsfordeling - Robert satte igang med å "rydde løype" jeg kommer etter med staur. Etter at Robert lagde noe han kaller ei "jomfru"går det veldig greit å sette staur, så jeg koser meg med å være ute og bruke kroppen. Det er og blir et mysterium hvorfor det skal være så tungt å komme igang når det blir så koselig å holde på. Ca halvveis ble himmelens sluser satt på vid vegg, så selv i fullt regntøy var vi gjennomvåte. Det ble en liten pause under ei stor gran med ripssaft og tørka kjøtt. Ettermiddagen ble fort kveld, så vi ble ikke ferdige, til dyras store skuffelse. De vet veldig godt at de skal få nytt beite når de ser oss hode på og står klar til å slippes inn. Derfor ble det stor misnøye når vi kjørte uten å slippe dem inn. 

Det er ingenting som er så godt som å komme inn i hus etter å ha jobbet i styrtregn. Med tørre klær og røde kinn ble det samling rundt bordet for kveldsmat med nystekt brød, ost og te. Å sitte slik med tekoppen å kjenne varmen komme i kroppen er for meg selve meningen med livet. Se barna spise brødskive etter brødskive, mens de forteller om bær og edderkopper gir ny energi og bekreftelse på at vi har valgt riktig. Selv om det er mye arbeid å ha dyr å bo i skogen, gir det så mye tilbake i form av hverdagsglede