All piggsoppen er borte. Ingen ting igjen. Nå er det jo ikke min personlige sopp som vokser i skogen, men jeg tar det litt personlig når alle de fine soppene som jeg har gått og lagd masse retter av i mitt hode er borte vekk...Så blir jeg så nysjerrig - hvem er det som plukker soppen??

Det har vært så travelt med gjerdesetting, jobb og skolestart, så det ble ikke tid til å gå med kurven før på onsdag. Vi har så mye vi skal gjøre hver dag, og egentlig skulle vi starte med å lage ved, men først måtte Robert lage vann til kyrne, så da ble det åpning for sopptur på meg og Sofie. Vi fikk haik med Robert i traktoren bortover, og Sofie hadde egen soppbørste med. Igjen må jeg undre meg over all energien til den jenta. Hun går ikke et eneste skritt når det er fint terreng, hun jogger - lener seg frem og hjelper til med armene. Se på meg da mamma - æ træne, sier hun. 

Med en gang vi kom opp i "soppens rike" ante jeg ugler i mosen. Her hadde det vært flere ja, men piggsoppen regnet jeg med sto igjen, ivertfall gjorde den det i fjor. Men, nei - all den fine soppen jeg hadde sett forrige gang var borte. Rekke på rekke med piggsopp var bare vekk. STOR skuffelse.

Det var en mager trøst at Sindre på jobb sa at han var skuffet over smaken på piggsopp, at den var litt bitter på smak og ikke god.

Vel vel - til NESTE år skal JEG plukke soppen først...