Så var det endelig fredag, og akkurat nå er det kjempekoselig. Jeg skal nyte hvert sekund av denne stunden, for jeg vet av erfaring at den ikke varer lenge på fredager. Årsak? TRØTT ja..., men nå er det rent i huset, alle er gode og mette av Roberts Chilligryte, det er stille og rolig, talglysa brenner, ovnen knitrer..definitivt kjempekoselig.

Jeg har de siste ukene vært vitne til litt av et fenomen må jeg si, nemlig prossessen med å lage Beef Jerkey eller tørka kjøtt på godt norsk. Det er definitivt en manneting på linje med å stå samlet rundt en bil å sparke i dekka..(Hvorfor i alle dager gjør de det?)

 

 Men, nok om dekk. 

Robert har snakket om å lage Beef Jerkey både lenge og vel, og for noen uker siden fikk vi mulighet til å kjøpe egen tørkeovn, som ankom i posten airborn fra USA. Da var det endelig klart for første prøve...

Kjøttstykkene ble utvalgt med omhu av Robert, så var det klart for blanding av marinade. Den som måtte leve i den vilfarelse å tro at vi "tager litt her og der" må nok revidere den tanken. Det var ei slik følelse av høytid på kjøkkenet, at jeg tok meg selv i å hviske for å ikke ødelegge noe lissom.

 

Jeg fikk med en gang følelsen av å være ungen i Hans Rotmos Vårres jul, der han synger "ølet skjæmmes vess dåkk kjæm for nære". Ingrediens etter ingrediens kommer på plass, og etter mye om og men, blir jeg faktisk betrodd oppgaven å skrive ned den superhemmelige oppskriften. Etterhvert blir det klart til å legge i de fineste kjøttstykkene av den beste biffen (snufs, jeg liker biff veldig godt). 

 

Etter et døgn i marinade starter prossesen med tørking. Det er ikke mindre høytidelig, hver eneste lille bit legges forsiktig godt tilrette på plata. Så bærer det inn i tørkeskapet, og jeg blir lei meg for lukta av grønsåpe fortregnes ganske fort av en annen..etter lange timer er kjøttet FERDIG. 

 

Så skal det smakes....Robert er i utgangspunktet en fåmælt mann, og nå blir han enda mer taus. Det tygges og smattes og rives løs kjøttbiter. På forespørsel om hvordan det smakte er svaret: "godt". Thats it. Snedig. Så ble det delt ut smakebiter til slekt og venner som har vært innom. Det er rart å se hva tørka kjøtt gjør med menn. De blir lissom enda mere menn, på grensen til urmenn vil jeg si. Det er om å gjøre å si minst mulig å bare "rive kjøtt" med tennene å tygge løs. Spesielt bror Kim, som var innom en tur i går. I tillegg til å rive å tygge, måtte han i tillegg "strekke hals" for han spiste ble så tørr i halsen, men det forhindret ikke at han spiste i vei. Han kunne fortelle at han stort sett levde på tørka kjøtt når han var i Litauen, og hadde en gang spist så mye at han ikke klarte å snakke pga. tørr hals! Ved hjelp av fakter fikk han Kristina til å skjønne at han måtte ha vann...

 

Så Beef Jerkey, eller tørka kjøtt - det gjør noe med menn. Jeg lurer på om de er klar over hvor mye kjøtt de faktisk spiser? Vi har delt opp i 100 g. poser, og det er laget av ca 400 gram rent kjøtt. Kim snakket om at han hadde spist 8 poser på en gang - dvs. 3,2 kg rent kjøtt! Ja ja - jeg skal kose meg videre jeg - med Senkveld!