Nå er det en stund siden forrige blogg. Årsaken til det er Stieg Larsson.. Jeg og Robert var på kino forrige tirsdag å så filmen Jenta som lekte med ilden.Den er film nr. 2 i en serie på 3, hvor Robert har lest alle bøkene, men ikke jeg.  Den sluttet fullstendig håpløst (eller rimelig bra for de som lager filmen og som har en igjen) - jeg måtte rett hjem å finne bok nr. 3 å satte i gang lesning..Og når jeg leser er det ganske altoppslukende, derav ingen blogging. 

For det mangler egentlig ikke på ting å blogge om. Hera har fått sin første kalv hos oss, og vi har hatt hjemmebesøk av Debio, som har gått gjennom det økologiske driftsopplegget, og jeg har fått blåveis..

Blåveisen er min første, og den er gigantisk! Og det er kjempeflaut, eller ekkelt er vel kanskje mer dekkende. Har jeg vært mann har jeg sikkert ikke ofret blåveisen en tanke, mest sannsynlig har jeg vel vært stolt av den. Men som dame er det helt pyton. Og gjett hva som skjedde? Den klassiske "gikk meg på ei dør" historien som faktisk er sann. Men å si det til noen??!!! Det blir for dumt. Å ikke si noe utløser blikk av typen "stakkar....er det sånn fatt ja......"  Det er pyton! Ifølge Robert, som har MER erfaring med blåveiser, vil den nok vare ei uke eller to til så det er jo lystige utsikter. Og her kommer historien om blåveisen..

På fredag var jeg fullstendig bakpå. Kjempetrøtt å virkelig klar for helg. Og det var på morgenen. På vei til jobb var jeg helt ulik meg selv. Jeg ble oppmerksom på at jeg satt å kjørte 50 meter bak bilen foran meg, helt rolig i 60 km/t, å syntes det gikk fort nok? Hvaaaaaskjeeeeraaaa? var en meget langsom tanke som slo meg. Mulig Stieg Larsson har litt skyld i den totale utmattelsen også, i og med at jeg leser hele nettene. Når jeg kom til Rema på Melhus, (som har så forbrukervennlige åpningtider at det ikke er mulig å komme til stengt butikk), husket jeg at jeg måtte kjøpe med brød til lunchen. Uansett, å handle matvarer er noe jeg har spisskompetanse på og kan gjøre i søvne, så det gikk da bra, helt til jeg skulle sette meg inn i bilen. På vei inn i bilen var det noe galt med koordinasjonen også, noe som resulterte i at jeg slo døra rett i øyet. På sekunder var hele øyet blodig, å jeg kjente hvor det hovnet opp. Senere på dagen fikk jeg første spørsmålet om jeg hadde vært i slåsskamp...