Jeg er som regel hjemme før Robert om dagene, og er som oftest i gang med middagsordning når jeg hører hi-luxen komme til gards om dagene. Robert er et rutinemenneske som har sine vaner, og hver dag han kommer hjem går han først på vaskerommet for å bytte til innesko. Så kommer han i kjøkkendøra, "skuler" rundt seg og uttaler: Hva skjer?! Ikke noe litt mer hjemmekoselig som hei kjære, eller luktet godt her, god dag og andre alternativer til en mer stemningsskapende hilsen enn hva skjer? Men det var ikke poenget

Sist gubben ble borte på det viset var årsaken lydbøker i bilen. Da var det alltid så spennende at han måtte høre ferdig kapittelet før han kom inn, noe som tok sin tid. Nå var det imidlertid ikke lydbøker som var årsaken. Sommeren og høsten har også i år bydd på utfordringer som har gjort at både Robert og jeg har lett etter nye kilder til ekstra energi, og Robert har fått råd om at det er lurt å gå seg en liten tur hver dag.

Så for å følge dette rådet har Robert begynt å gå etter posten. Det er ikke verdens lengste tur, men han tar med seg Igor og rusler denne turen hver eneste dag, konsekvent som han er. Også barna har fått med seg dette, og det er vel mye som tyder på at turen var påkrevet når både Bent Iben og Thea Sofie kommer til meg i full iver for å fortelle at Robert GÅR og henter posten..

I de siste dagene har han i tillegg lagt turen nedover, over myra, opp veien og hjem igjen. Etter første turen ble det klart at det fortsatt ikke er tele, skoene måtte til tørk et døgn eller to etter myrturen. Men humøret ble ikke borte av den grunn og det er fremskritt fra forrige gang bonden kom hjem med bløte sko...

Det var på tidlighøsten før vi slaktet siste oksen. Da var det tendens til uro i flokken og ungdyra benyttet enhver anledning til å løpe gjennom gjerdet. Nesten hver dag måtte vi (mest Robert) ut å reparere gjerde å jage dyr på plass igjen. På en i utangspunktet dårlig mandag var begeret fullt for Robert, og han bannet og svor mens han startet Rihnoen og ga ekstra gass for å få inn ungoksen. Noe som førte til at han bulket skjermen på Rihnoen, og humøret sank ytterligere. Når han da endatil klarte å kjøre seg fast i gjørma, men ungoksen dansende rundt seg var det helt klart at bonden Robert var drittlei og mer enn rimelig irritabel og da er det gjerne slik at alt som kan gå galt, det går galt. Etter at Rihnoen sto fastkjørt i gjørma med bulk i skjermen, var ikke gubben i spesielt godt lune. Han måtte tråkke ut i gjørma, med den følge at skoen ble sittende fast, han slo hodet i buret på Rihnoen og jeg fikk bilder i hodet av Emils pappa Anton når jeg hørte en frådende gubbe på trappa sparke av seg sko og gjørme. Inn kom han og gikk i dusjen uten et ord... og det var bra  :-)

I etterkant har Robert fortalt at han etter å ha slått holdet  og blitt sittende fast bare sank ned i gjørma med hodet i hendene og virkelig etterlyste meningen med livet, og spurte seg selv - er det virkelig verdt det?? Tanken på ei lettstelt moderne leilighet på Solsiden med oppvarmet garasje og vaktmester har vel sjelden vært så nærme.. men, dagen hadde potensiale og endte bra tilslutt.

Når det gjelder postkasseturen så var det et veldig godt råd. Gubben kommer inn rød i kinnene og har til og med glemt å spørre hva skjer?